Robuste Richard!
Richard Diset, hundekjører tross alle odds. Her hviler han før han skal ut på siste etappe. Foto: Tore Figenschau.
Krohns sykdom, kronisk utmattelsessyndrom, kraftig urinveisinfekson og blod i urinen, bilhavari. Ingenting stopper hundekjøreren Richard Diset (40).
Til tross for alle kroniske og akutte plager stilte han opp i begrensa klasse 170 km på Troms Quest sist helg. Og kjørte inn til en respektabel 16. plass.
– Jeg har hatt Morbus Krohns sykdom siden jeg var 20, og har både gode og dårlige dager. Har jeg dårlige dager, er jeg omtrent sengeliggende, og rekker knapt til dassen før det er for seint. Tjukktarmen blei akutt fjerna etter en rekke operasjoner, og nå har jeg stomi, forteller Richard.
På de gode dagene har han så å si ingen plager, og livet er bare herlig.
Årets 17-mil var Richards tredje hundeløp. Han har kjørt 6-mila i TQ to ganger før. Men uka før årets løp blei et lite mareritt for Richard. Han merka at noe var galt nedentil, og tenkte at han burde gå til legen. Men på planen stod en treningstur i TQ-løypa, og han frykta at gikk han til legen, blei han kanskje innlagt. – En tur på hundesleden er mye artigere, tenkte han.
– Det gikk ikke bra. Få dager før konkurransen blei eg innlagt med alvorlig urinveisinfeksjon og blod i urinen. Heldigvis blei jeg uskrevet før løpet. Men nå streika bilen! Den står på verksted fortsatt.
Under premieutdelinga Richard fikk velfortjent oppmerksomhet for innsatsen sin i løpet. Foto: Tore Figenschau.
– Å kjøre løp byr jo på en del utfordringer, og ikke bare for hundene. På første løpet måtte jeg for eksempel bytte pose i fart. Men det var på vatnet, og det gikk fint. Nå er posebytte en del av treningsopplegget mitt, for når man konkurrerer har man jo ikke tid til å stoppe for å skifte pose, sier han.
Richard forteller at han også har fått kronisk utmattelsessyndrom, fatigue, som gjerne følger av Krohns sykdom.
– Da klarer jeg ikke å hente meg inn igjen etter en anstrengelse, og jeg er gjerne like trøtt når jeg våkner som når jeg legger meg. Da må jeg bare legge meg ned og ta livet med ro til energien kommer tilbake, sier han, og føyer til at sykdommen er ledsaget av skjelett- og muskelsmerter.
Men Richard lar seg ikke stoppe. Han elsker friluftsliv og å være ute i naturen. I begynnelsen hadde han bare én hund, men etter at han hadde møtt en hundekjører i fjellet, skjønte han at han måtte ha flere. Det var i 2014. Nå har Richard 10 alaska-huskyer, og har allerede planlagt neste løpsdeltakelse.
– Det blir kanskje 25 mil lange Beaver Trap Trail i Sverige i slutten av mars, røper han.
– Og et litt mer langsiktig mål er Finnmarksløpet neste år, føyer han til.
Om mye anna skar seg før årets Troms Quest, var det et stort lyspunkt: Han fikk et idrettsstipend på 15000 kroner fra firmaet som lager stomi-utstyr. Ved å legge litt av egen lomme i potta, fikk han en løpsslede som noen og hver kan misunne han.
Siste utstyrssjekk før start. Foto: Tore Figenschau.